Musikk i redaktørens ører

Et fagspråkutvalg, ledet av professor Helge Hveem, har nylig lagt frem sin innstilling om språkpolitikken ved Universitetet i Oslo (UiO). De ønsker at universitetet skal stadfeste et overordnet prinsipp om at norsk er universitetets hovedspråk, og at universitetsfagene selv har ansvar for å ivareta og utvikle norsk som fagspråk. Når det gjelder publisering, må valg av språk være den enkelte ansattes eget ansvar. Utvalget er imidlertid imot at det diskrimineres i forhold til valg av publiseringsspråk slik dagens finansieringssystem legger opp til, og som de mener fører til en urimelig favorisering av publisering på engelsk. Dette lyder som musikk i redaktørens ører.

I Tidende har vi i et par år vært svært bekymret både for det norske odontologiske fagspråket generelt, og ikke minst for tilgangen på fagartikler, som i samme periode har vært dårlig. Dette mener vi har hatt sammenheng med at så vel prestisje som økonomiske incentiver har vært knyttet kun til publisering i internasjonale tidsskrifter. Språkutvalget mener at det verken er mulig eller ønskelig å stenge døren mot det internasjonale forsknings- og undervisningsfellesskapet. Utvalget går derfor inn for «parallellspråklighet» og at både ansatte og studenter skal stimuleres til å perfeksjonere seg i ett eller flere fremmedspråk. For de fleste vil dette dreie seg om engelsk.

I en spørreundersøkelse som utvalget har gjennomført blant vitenskapelig ansatte og studenter, svarte to tredeler at de ønsker å beholde norsk som hovedspråk. Kulturelt ansvar, norsk som nasjonalspråk og bedre læringseffekt ble anført som de viktigste grunnene til å beholde norsk som viktigste undervisningsspråk. Samtidig ønsket de spurte å styrke sine akademiske engelskkunnskaper. Det var ingen forskjell mellom kvinner og menn når det gjaldt å slutte opp om norsk som hovedspråk: over femti prosent av ansatte over femti år var enige i dette. Blant ansatte under 40 år var det imidlertid bare 20 prosent som mente det samme, noe som kanskje på sikt kan bli et problem.

Etter de mange heftige språkstrider i forrige århundre, har de siste tiårenes internasjonaliseringstendens ført til at Norge nærmest er kommet i bakleksa når det gjelder vern om det nasjonale språket. I den nye universitets- og høyskoleloven ble bestemmelsen om at «undervisningsspråket til vanlig er norsk» fjernet, og i UiOs strategiplan frem til 2009 er det sagt mye om internasjonalisering, men ikke noe om språkpolitikk. I et strateginotat offentliggjort høsten 2005, påviste Norsk språkråd at knapt noe norsk parti har programformuleringer for en allmenn språkpolitikk. Nå ser det imidlertid ut til at noe skjer. I tillegg til Språkrådets strateginotat og fagspråkutvalgets innstilling er det populære språkprogrammer på TV, det utgis språkbøker, i den senere tid har det vært debatter både i aviser og tidsskrifter, og det kommer også en stortingsmelding om norsk språk. Så det er håp om at bevisstheten omkring språk og språkpolitikk igjen øker. Dette har ikke minst betydning for norsk fagspråk og forskningsbasert litteratur. Også for Tidende og Tidendes lesere.